Seks små ord har jeg ofte sett:

Artiklene: den, det, de, en, ei og et.

Substantiv, nomen, er navn på en ting:

En konge, ei dronning, et barn og en ring.

Adjektiv lærer oss nomenets art:

Stor eller liten, grått eller klart.

Istedenfor nomen, pronomenet står:

Det om hodet, mens nesen er den,

Det er ditt hår, og du er min venn.

Tallordet teller ting og personer:

To hester, tre sauer, ti menn og tolv koner.

At noe skal skje oss, vil verbet si:

Å lese, å skrive, å synge, å gi.

Hvordan det skjer, har adverbet forklart:

Dårlig og langsomt, godt og snart.

Substantiv føres av bindeord sammen:

Barn eller gamle, asken og flammen.

Preposisjonene foran et substantiv står,

Som gjennom en dør og i et skår.

Utropsord røper følelsens makt:

Forbauselsens «se!» eller «fy!» av forakt.

Av ti ordklasser vårt språk består,

Gjennom dem vår tanke fra sjelen utgår.

-Fritt etter Henrik Wergeland v/ Marie Bakken