Seks små ord har jeg ofte sett:
Artiklene: den, det, de, en, ei og et.
Substantiv, nomen, er navn på en ting:
En konge, ei dronning, et barn og en ring.
Adjektiv lærer oss nomenets art:
Stor eller liten, grått eller klart.
Istedenfor nomen, pronomenet står:
Det om hodet, mens nesen er den,
Det er ditt hår, og du er min venn.
Tallordet teller ting og personer:
To hester, tre sauer, ti menn og tolv koner.
At noe skal skje oss, vil verbet si:
Å lese, å skrive, å synge, å gi.
Hvordan det skjer, har adverbet forklart:
Dårlig og langsomt, godt og snart.
Substantiv føres av bindeord sammen:
Barn eller gamle, asken og flammen.
Preposisjonene foran et substantiv står,
Som gjennom en dør og i et skår.
Utropsord røper følelsens makt:
Forbauselsens «se!» eller «fy!» av forakt.
Av ti ordklasser vårt språk består,
Gjennom dem vår tanke fra sjelen utgår.
-Fritt etter Henrik Wergeland v/ Marie Bakken